Henrik Ibsen var født i skien 1828. da han var 15 år gammel reiste han til grimstad og praktiserte som apotekerlærling. Etter en affære med datteren til Apotekeren som førte til en sønn, sluttet Ibsen sin praktisering og begynte som teaterinstruktør i Bergen og senere Oslo. Ibsen møter Suzannah Thoresen og gifter seg med henne og får ett barn med navn Sigurd som senere gifter seg med datteren til Bjørnson. Ibsen var en fattig mann i sitt unge liv og det blir sagt han reiste fra Norge som en alkoholisert mann til Europa. Pengene til reisen ble finansiert av Bjørnstjerne Bjørnson, samt ett reise stipend av staten. Bakgrunnen for dette var at andre forfattere så Ibsen hadde et talent men han trengte å se verden for å kunne utnytte det. Ibsen bodde 27 år av sitt liv i utlandet hvor mange av hans mesterverk ble skrevet.
Litteraturhistorisk blir Ibsen sett på som det moderne dramaets far. Han satte nye samfunnsproblemer som ikke tidligere ble sett på under debatt, som kvinnenes plass i samfunnet og kvinneligstemmerett.
Ibsens verk deles inn i tre litterære perioder. I Ibsens tidlige verk skriver han dramaer med nasjonalhistoriske motiver som for eksempel Catilina. Senere i 1871 kom Geobrandes med teorien om å sette problemer under debatt som i stykket et dukkehjem og stykket Gengangere. Mot slutten av livet hans tar han opp symbolismen og mer refleksjon over hans forhold til livet. Ibsen var svært populær ved hans død.
