Nyromantikken:
Litteraturhistorien rundt 1890 årene blir kalt nyromantikken. Dette fordi forfattere fra denne tiden var lei den realistiske og naturalistiske skrivekunsten og ønsket en fornyelse av poesien. Kjennetegn ved poesien er dekadansen(forfall) og følelsen av fremmedgjøring. Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder er to forfattere fra denne tiden. Forfattere brukte mye adjektiv til å skildre og beskrive.

Modernismen:
Modernismens kunstverk har følgende kjennetegn:
Sammenbrudd:
Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening.
Dekadanse:
Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon.
Fragmentering:
Virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning.
Eksperimentelle tekster:
Sjangerblanding og nye skrivemåter.
Originalitet:
Nei til det gamle, ja til det nye.

Forskjellene mellom det moderne prosjektet og modernismen:
Det moderne prosjektet var en idé filosofen Francis Bacon kom med på 1600 tallet hvor han hevdet at ”kunnskap er makt”. Dette utartet seg videre til det vi i dag kjenner som ”det moderne prosjektet”. Sistnevnte kjennetegnes ved at frihet, fornuft og framskritt er sentralt i tekstene fra denne tiden. Vi kan si at resultatet av ”det moderne prosjektet” ble det vi kjenner som Modernismen.

Arendals dialekt

I Arendal har de lavtone, noe som vil si at ordene bygger seg opp mot slutten der trykket ligger. Høytone er det motsatte som vil si at du starter med en høytone og går nedover. De har en infinitivsendelse med e. Å bade. Det er skarre-r hos flesteparten, men ingen palatalisering. I Arendal og i området sør i Aust Agder har de bløte konsonanter, hvor P, T, K blir uttalt med B, D, G. ”Eg kjøbde ein blødkage”. Personlig pronomen blir uttalt med e, eg, æ, æg og me, mi. De sier ikkje istedenfor ikke. ”Me skal ikkje gå ein tur?”

Normalisering av Vallemål

Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har noko, men først ein er svolten og ikkje har matbiten, da er han det viktigaste i verda for oss. No går me til butikken og møter stappfulle hyller. Dei fleste tenkjer ikkje på kven som har skaffa maten, kor mykje arbeid og innsatsfaktorar det krevst.
Men vi skal ikkje langt tilbake i tida før alle mann skaffa maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde dei noko godt og spesielt til mat. Og da var det mange som reiste til fjellet for å fange fisk, dersom dei då ikkje hadde vore i bekken og fanga fisk.
Julefisken skulle helst vere stor og raud, og kome frå høgfjella. Før jul hadde folk god tid og kunne vere borte nokre dagar. Husa var kalde og dagane stutte, så ein måtte kle seg godt og tulle seg inn med ullteppe og skinnfeller eller sengeteppe om nettene. Med eld som flakka på tømmerveggane, vart det fortalt mang ei soge dei lange kveldane.

ll-dd eksempel: stappfudde- stappfulle
Kjønnsbøyde taleord
Høytone: Åkkå
Sterke verb i presens: kjeme, søve
e-infinitiv: å heve
bygdi
nektingsord: inkji
Bruk av dativ: frå norrøn
eg site i bilæ

Liten oppsummering av fremgangen på Særemne!

Idag har jeg kommet frem til min problemstilling for særemne. Jeg vil konsentere meg om Hovedpersonen i bøkene Beatles, Bisettelsen og Bly. Hovedpersonen Kim og hvordan han utvikler seg gjennom bøkene. Dette er også logisk siden bøkene tilsammen er en oppvekstroman med en og samme hovedperson.

Jeg har brukt dagen i dag til å lese videre i den første boken Beatles. Det jeg har lest i dag har i hovedsak handlet om Kim og jenta i klassen, Nina som nettopp har blitt kjærester. Nina forteller etterhvert at henne skal flytte til Danmark, og Kim er fast bestemt på at han skal komme på besøk til henne til sommeren med fotballaget.